Norsk Naturfotofestival

Jo-Anne McArthur har reist til rundt 60 land for å dokumentere og fortelle om forholdene for dyrene som blir fanget i nettet av menneskelig aktivitet i menneskets tidsalder, antropocen.

Den kanadiske Naturfotografen og fotojournalisten er spesielt opptatt av de milliardene av dyr vi aldri ser som blir oppdrettet som mat eller pels til pynt og klær i en industriell produksjon. Det er ikke alltid en pen historie.

Men hun er også opptatt av de få som blir reddet. Hennes kanskje mest kjente bilde til nå av den foreldreløse gorillaen Pikin og oppasseren hennes Appolinaire Ndohoudou er et eksempel på det siste. Bildet vant publikumsprisen under fjorårets Wildlife Photographer of the Year.

Det er vanskelig å ikke bli berørt når du ser et slikt bilde.

Hun har reist fra Nord-Carolina til Israel, fra Skandinavia til det afrikanske kontinentet, alt for å møte dyrene og dokumentere både triste og håpefulle historier som hun mener det er viktig å fortelle.

Jo-Anne McArthur har brukt de siste 15 årene på å reise rundt for å dokumentere det komplekse forholdet mellom mennesker og dyr. Gjennom organisasjonen We Animals har hun sørget for at andre mennesker som ønsker å gjøre en innsats til dyrenes beste har tilgang på bilder og dokumentasjon.

Arbeidet hennes har hun høstet mange internasjonale priser og stor anerkjennelse for sitt talent og sitt engasjement.

I tillegg til å fotografere  er hun også forfatter for to bøker, og hun var i tillegg hovedpersonen i Liz Marshalls dokumentarfilm «The ghosts in our machine» fra 2013 som er et innlegg  og de stemmeløses stemme i debatten om dyrevelferd.

Hjemmeside: weanimals.org

I foredraget Nature Diary har Mats Andersson sett seg tilbake og gjort et dypdykk ned i sin egen bildeskaping. Han vil fortelle historien om hvorfor hans karakteristiske svarthvitt-bilder ser ut som de gjør.

– Jeg har ofte fått høre at bildene mine inneholder så mye vemod, men jeg reflekterte aldri over hvorfor. Når jeg nå ser tilbake, er det nesten skremmende å oppleve at bildene ganske tydelig forteller hvordan jeg hadde det. Samtidig forteller de også noe om hvordan jeg har brukt bildeskaping som terapi for å komme meg gjennom hverdagene.

– Når jeg skaper bilder forsøker jeg alltid å skape dem for å tilfredsstille meg selv. Jeg bruker min egen sinnstilstand for å få den rette følelsen for motivet. Et bilde må alltid formidle en følelse, sier han.

Nature Diary er 0gså tittelen på hans nyeste bok som ble lansert i år.

Trofaste festivaldeltakere vil huske hans foredrag «Drømmende mystikk» i 2016. Siden er han blitt et av de virkelig store skandinaviske navnene innen naturfoto. Noen måneder etter foredraget hans på festivalen vant han svarthvitt-klassen i Wildlife Photographer of the Year med et rørende bilde av en sørgende spurvugle. Året etter var han finalist i den samme konkurransen. I 2016 ble han kåret til årets nordiske naturfotograf,  og samme år vant han også tittelen Årets naturfotograf, en konkurranse i regi av svenske Naturvårdsverket.

Hjemmeside: www.matsandersson.nu

Foredraget handler om hvordan vår velkjente verden kan oppleves på ny ved å se ting ovenfra. Det å komme opp i lufta har vært en drøm for menneskene gjennom århundrer, men først nå er det mulig for alle og enhver å være sin egen pilot, hvorsomhelst,og nårsomhelst.   Bildematerialet er resultat av to års arbeid med de visuelle åpenbaringene ved dronefotografi.  

Ikke noe redskap egner seg bedre til å utforske naturen og våre omgivelser enn kameraet. Det fanger alt fra liv til død og avslører det som øyet ikke ser, samtidig som det er et speil av vårt eget sinn. Denne kombinasjonen gjør fotografi til en uuttømmelig kilde for kreativitet.

En stor del av tiden under oppveksten tilbrakte Pål utendørs, og respekten for naturen og ønsket om å ta vare på den førte igjen til interesse for fotografering, -først smalfilm, så stillbilder og mørkeromsarbeid. Etter hvert ble bevisstheten for de mulighetene som ligger i bildespråket den viktigste drivkraften, spesielt etter å ha tatt utdannelse innen kunst og fotografi. Et viktig mål har hele tiden vært å arbeide for å viske ut de tradisjonelle grensene mellom naturfotografi., dokumentar- og kunstfotografi.

Pål har skrevet og illustrert 35 bøker, og er representert som en av ti fotografer i BBC´s internasjonale porteføljebok Masters of Nature Photography (2013). Hans bilder er publisert og utstilt over hele verden, og han er premiert i store konkurranser som World Press Photo og Wildlife Photographer of the Year

Nettside: palhermansen.com

Erik Johansson er en svensk fotograf med base i Praha. Arbeidene hans blir beskrevet som surrealistiske scener som han skaper ved å sette sammen flere fotografier. I motsetning til tradisjonell fotografi som skal formidle øyeblikk, ønsker Erik Johansson å formidle ideer ved hjelp av kameraet og seerens forestillingsevne. Målet er å skape et bilde som ser helt realistisk ut, selv om scenen i seg selv inneholder umulige og absurde elementer.

I foredraget på festivalen kommer han til å fortelle hvordan han går fram for å skape bildene sine, om hvordan alt begynner med inspirasjon, videre til ideer og fotografering, og til slutt hvordan han setter alt sammen med mål om å få bildet så realistisk som mulig.

Han arbeider som fulltids fotograf med både personlige og kommersielle prosjekter. I tillegg gjør noen uvanlige prosjekter som skøyeraktive gateillustrasjoner eller illusjonsinstallasjoner.

– Jeg liker å utfordre folks forestillingsevne og leke med deres opplevelse av hva som er virkelig og hva som ikke er det, sier han.

Hjemmeside: www.erikjohanssonphoto.com

Klimaendringer i Arktis fører til mindre is, noe som gir problemer for dyr som isbjørn, sel, torsk og andre arter. Klimaendringer er ikke det eneste som er kritisk for isbjørn, men en forvaltning internasjonalt som tillater at 800-1000 isbjørn blir skutt hvert år.

Ole Jørgen Liodden vil dele noe av prosjektet Polar Bears & Humans han har jobbet med og også gi tips til hvordan du som fotograf og et miljøbevisst menneske kan gjøre en forskjell.

Ole Jørgen Liodden er i dag en av Norges mest kjente naturfotografer og i tillegg et stort navn i europeisk naturfotografi. Han har holdt på med dette som profesjonell heltidsutøver siden 2003, og ved siden av fotografering og bokutgivelser, driver han også firmaet WildPhoto Travel sammenmed flere andre naturfotografer.

Han har alltid vært interessert og engasjert i bevaring av natur og artsmangfold, og nå bruker han sitt fotografiske talent som et verktøy for å gjøre myndigheter og folk flest mer interessert i de viktige økosystemene i arktiske områder.

Han er også en av landets mest prisbelønte naturfotografer, med blant annet seier i Wildlife Photographer of the Year i 2012 og premieringer i en rekke andre store internasjonale konkurranser.

Hjemmeside: www.oleliodden.com og www.wildphoto.com

Egentlig er dette et gammelt skrinlagt bokprosjekt som måtte vike for filmprosjekter. Foredraget følger forandringene som skjer i havet langs Norskekysten gjennom året og de historiene og bildene Espen Rekdal som undervannsfotograf har prioriterer. Bildene er samlet over ca 20 år med fotografering langs Norskekysten.

Hjemmeside: espenrekdal.no

Når Knut-Sverre Horn står på scenen i Ski lørdag 9. mars, er det 8112 dager siden han flyttet fra Oslo til Vadsø. Fotograferingen hadde mer eller mindre ligget på hylla noen år, men  skjøt fart igjen noen måneder etter at han flyttet nordover.

Han kaller Varanger for sitt paradis. – Både fuglelivet og landskapet gjør Varanger til et reisemål for naturfotografer fra store deler av verden. Motivene står i kø, men hverdagene består stort sett av andre forpliktelser, sier han. Lista over motiver han har oppdaget, men ikke rukket å gjøre noe ut av, blir lengre for hvert år.

Det gjør ikke saken lettere at vi har en dramatisk forskjell mellom årstidene: Først en lang mørketid, så en kort og hektisk sommer der alt du skal fotografere har blomstret av eller flydd sørover før du får sukk for deg. Det lunefulle været gjør ikke saken bedre. Lavtrykkene som ruller inn fra Barentshavet kan kullkaste alle planer, hvis ikke planen er å fotografere blygrå himmel over en trekkfugl som angrer bittert.

Men av og til klaffer det. – Innimellom har vi klarvær på dager med måneskinn og nordlys, midnattssol på brushaneleiken, eller – når lavtrykkene tar med seg godsaker: digre snøfiller som omhyller karismatiske sjøfugler. Det er de dagene man lever for som naturfotograf på grensa til Arktis.

I foredraget sitt skal han vise bilder fra naturperler som Hornøya, Ekkerøy, Persfjord og Varangerhalvøya nasjonalpark – sistnevnte er nesten like stor som hans hjemfylke Vestfold.

Knut-Sverre Horn er født 1970. Han har en fagkrets med blant annet sosiologi og idéhistorie fra UiO, senere også fuglekjennskap fra HiNT. – Jeg har vært interessert i fugler og natur så lenge jeg kan huske, fikk mitt første kamera som 10-åring og speilrefleks to år senere. Først fotograferte jeg nesten bare natur. Fra jeg var 15 tilbrakte jeg de fleste av årets helger med å dekke sport og nyheter for lokalavisa i Sandefjord.

De siste 17 årene har han jobbet i NRK som journalist og fotograf.

– Som journalist av yrke har jeg en forkjærlighet for det fortellende bildet, gjerne et som er tatt i det avgjørende hundredels sekundet. Etter hvert har jeg også forsøkt å dyrke mer poetiske og abstrakte tilnærminger til fotograferingen, forteller han.