Knut Sverre Horn

Knut-Sverre Horn

Når Knut-Sverre Horn står på scenen i Ski lørdag 9. mars, er det 8112 dager siden han flyttet fra Oslo til Vadsø. Fotograferingen hadde mer eller mindre ligget på hylla noen år, men  skjøt fart igjen noen måneder etter at han flyttet nordover.

Han kaller Varanger for sitt paradis. – Både fuglelivet og landskapet gjør Varanger til et reisemål for naturfotografer fra store deler av verden. Motivene står i kø, men hverdagene består stort sett av andre forpliktelser, sier han. Lista over motiver han har oppdaget, men ikke rukket å gjøre noe ut av, blir lengre for hvert år.

Det gjør ikke saken lettere at vi har en dramatisk forskjell mellom årstidene: Først en lang mørketid, så en kort og hektisk sommer der alt du skal fotografere har blomstret av eller flydd sørover før du får sukk for deg. Det lunefulle været gjør ikke saken bedre. Lavtrykkene som ruller inn fra Barentshavet kan kullkaste alle planer, hvis ikke planen er å fotografere blygrå himmel over en trekkfugl som angrer bittert.

Men av og til klaffer det. – Innimellom har vi klarvær på dager med måneskinn og nordlys, midnattssol på brushaneleiken, eller – når lavtrykkene tar med seg godsaker: digre snøfiller som omhyller karismatiske sjøfugler. Det er de dagene man lever for som naturfotograf på grensa til Arktis.

I foredraget sitt skal han vise bilder fra naturperler som Hornøya, Ekkerøy, Persfjord og Varangerhalvøya nasjonalpark – sistnevnte er nesten like stor som hans hjemfylke Vestfold.

Knut-Sverre Horn er født 1970. Han har en fagkrets med blant annet sosiologi og idéhistorie fra UiO, senere også fuglekjennskap fra HiNT. – Jeg har vært interessert i fugler og natur så lenge jeg kan huske, fikk mitt første kamera som 10-åring og speilrefleks to år senere. Først fotograferte jeg nesten bare natur. Fra jeg var 15 tilbrakte jeg de fleste av årets helger med å dekke sport og nyheter for lokalavisa i Sandefjord.

De siste 17 årene har han jobbet i NRK som journalist og fotograf.

– Som journalist av yrke har jeg en forkjærlighet for det fortellende bildet, gjerne et som er tatt i det avgjørende hundredels sekundet. Etter hvert har jeg også forsøkt å dyrke mer poetiske og abstrakte tilnærminger til fotograferingen, forteller han.